Hva er SFP?
2-Velferdspolitikk: Vi vil beholde NAV og alle de velferdsordningene som allerede er der. Men vi vil også videreutvikle dette på de premissene som allerede er der. Vi vil også gjøre det slik at det går an å innkorperere økonomien i næringsliv, forskning, kultur og helse bedre til NAVs egne økonomiske funksjoner, slik at NAV penger f.eks kan bli omgjort til kulturmidler, forskningsmidler eller innovasjonsmidler til næringsliv. Dette ved siden av de andre støtte ordningene som NAV har innen helse og vanlig grunnleggende rettigheter. Det er nå en gang sånn at mennesket kommer oftest på ideer i vanskelige situasjoner og under press og hvis dette kan brukes i andre sammenhenger så burde det belønnes og ikke lures under støtte apparatet. På den måten som er nå så kan NAV virke litt som ideslaveriets system. Spesiellt i disse tider som intelektuell kapital har så mye å si!
5-Utdanningspolitikk: Utdanning og videreutvikling er viktig og kommer til å bli mer selvfølgelig for alle folk i Norge i tiden fremover. Utdanningen er i en rivende utvikling og står også ovenfor en del store utfordringer. Et nytt poeng er hvordan man skal definere kunnskap. I den androide hverdagen vi er kommet inn i så er det ikke så selvfølgelig lenger om hvem som er kunnskapsrike og ikke. Vel det er nok et stykke igjen til den påstanden er helt sann. Men virkeligheten i utdanningsprosessen er annerledes på grunn av dette. Men også muligheten for bedre opplærings fleksibilitet er mulig med dagens teknologi. Mange tar etterutdanning over nett mens man jobber eller som arbeidsledig for å komme seg videre i arbeidsmarkedet.
Grunnskolen har endret seg på grunn av at relgionsopplæringen har blitt til livssyns opplæring. Vi mener at det da ikke entydig skal læres opp i andre arabiske relgioner enn kristendom bare fordi det er livssyns opplæring. Vi vil ha alle livssyn inn i skolen både de okkulte og de som ikke er sett på som okkulte. Men også kunnskap om hedensk livssyn skal frem. Vi vil faktisk at vår gamle gudetro skal frem mer der Heimskringla og Snorre skal være en del av livssyns opplæringen her i landet. Hedensk lære skal minst være like viktig som islam eller kristendom.
Vi er også åpne for å la folk som vil danne en fullverdig kristen skole skal få lov til det. Mens vil andre med mer eksotiske relgioner gjøre tilsvarende så må de også ha opplæring av hedensk lære som en del av livssyns opplæringen på disse skoler. Da menes Norrøn hedendom. Ikke utenlandsk hedonisme men Norrøn hedendom. Grunnen til dette er fordi de nye relgionene som kommer hit uten å ha hatt den historiske konflikten vi har selv hatt her i Norden må ha disse livssynene tilført i sin opplæring for å bli verdsatt som Nordisk relgion. Kristne skoler slipper dette ettersom de har gjennomgått denne prosessen de siste 900 år.
6-Forskningspolitikk: Vi må satse videre på mer forskning. Også forskning som er kontroversiell iforhold til oljebransjen og evt andre tradisjonelle næringsmiljøer i Norge. Forskning innen helse må bli bedre men også friere. Arkgeologi og utgravings forskning må også bli mer understøttet. Det må også gjøres noe med virkelighetsparadigmet i forskningsmiljøet. Slik at forskning som kan virke veldig kontroversiell må forskes på selv om forskningsmiljøet av en eller annen sosial grunn er imot det de kaller fantasiprosjekter. Det må løsnes opp i forskningsmiljøet slik at flere kan komme til.
7-Miljøpolitikk: Denne politikken må forandres slik at den innkorpereres i utviklingsprosjekter som gir bedre fremgang enn med nåtidens teknologi og samtidig er miljøvennlig. Ellers så må holdningene om å begrense forbruk av fossilt brensel fortsette slik at vi kan forlenge tiden vi har til å finne ut om nye teknologier som kan brukes isteden for fossilforbrennende teknologier. Forskningspolitikk og miljøpolitikk går ofte hånd i hånd men miljøpolitikken er der også innenfor alle de andre grenene for politikk. Og miljøpolitikerne må blande seg inn i omtrent alle prosesser i politikken for å kunne komme med besluttninger som er miljømessig forsvarlig i de fleste politiske prosesser.
8-Relgionspolitikk: Relgion er viktig for mange av våres landsmenn/kvinner og det vil bli en ny ordning der alle relgionsmiljøene blir sjekket opp av organet ERS (Etisk Relgions Standard). Disse standardene er satt av Standard Norge og følges opp av organet ERS. ERS, PST og Politiet jobber sammen her. Der de samarbeider med å finne ut om missbruk av mennesker eller uetiske sammenhenger som ikke er akkseptert i samfunnet rundt de som tror på de forskjellige relgionene.
Her alle skatteenhetene
Personskatt: lønn, frilans inntekt,
Kapitalskatt:
Profittskatt:
Offentlig skatt:
TV og internett avgift:
Oljefondet: Vi vil at oljefondet skal taes ut av aksjemarkedet og begrenses til mest mulig naturlig sparing. Vi vil helst omgjøre oljefondet til gull og ha oppevart gullet et sikkert sted i Norge. 45% skal være i gullbarer av fondet mens 55% skal være penger i sedler i et hvelv.
12-Samhandlingspolitikk:
13-Forsvarspolitkk: Vi må ha et forsvar som er best mulig til enhver tid. Vi vil i en 15 års periode avvikle militærtjenesten for alle som er født og oppvokst i Norge. Vi vil heller ha de beste inn i en tjeneste som er motiverte og mer riktige for å gå inn i militæret som en karriere. Samtidig så vet vi at teknologien utvikler seg til å bli meget mye mer avansert enn den er idag så investeringer i ny militærteknologi vil også bli mer viktig.
14-Sikkerhetspolitikk: Vi må ha noen som passer på nasjonen i bakgrunnen i de hemmelige tjenestene. Spesiellt terror er viktig å være på vakt imot og annen politisk innflytelse som ikke kommer den naturlige veien. Økonomisk kriminalitet og større kriminelle systemer er det sikkerhetspolitikken skal avverge.
15-Bolig og kommunal politikk: Bolig og sted man bor på er naturlig nok viktig for oss alle i dette vinterkalde landet. Og vi vil innføre borett til stedet man opprinnelig kom ifra. Med opprinnelig menes stedet man ble født og stedet man vokste opp i sine 12 første år. Og at man er etterkommer av norske forfedre i 7 generasjoner tilbake på en av grenene. Boretten skal gjelde om man selv har råd eller ikke. Boretten ifra sitt opprinnelsessted kan man ikke fjærne. Men det vil også være mulig for kommuner å opprette reguleringsplaner som ikke tar hensyn til borett men det kommersielle markedet. Alle kommuner må ha minst 40% borettsreguleringsområder. Det vil også komme regulering på flykningeborett som vil være på maks 12% av alle boligeiendommer i en kommune. Dermed er de resterende % for det vanlige privatmarkedet. Dette gjelder bare boligeiendommer og ikke næring og bondedrift. En ny boligstandard er også nødvendig ettersom den forrige TEK10 standarden er litt stivbent. Vi innfører da TEK14 som inneholder mye av det TEK 10 har men også en del fleksibilitetsendringer som relaterer til ny teknologi. En viktig faktor her er selvbyggertillatelse på egen bolig. Kommunen vil også få en ny oppgave med å ha et ettersyn til slike tiltak. Flykninger som har fått oppholdstillatelse må bygge sin egen bolig. Stat og kommune har ferdige byggmaler som må etterfølges. Dette er enkle ferdighus som enkelt kan settes sammen ved å følge den medfølgende byggmanualen.
Nordmenn som vil bygge selv må også hovedsaklig følge TEK14 men behøver ikke følge stat og kommunes byggmaler. Selvbygg er kun tilatt til boligformål som er under 250 kvm i fotavtrykk i grunnen. Dette virker som om det blir dyrt men det er lagt opp til at all boligpolitikk innenfor borett skal ha sin egen verdinorm utenfor det komersielle/private marked. Man tar ikke opp lån i bank eller må gjøre innskudd for å benytte sin borett. Man får en livslang leieordning der man må betale inn leie til borettsdepartementet. Leien er satt iforhold til en kvadratmeterpris som er 33% av markedsverdien i det private marked. Eksempel: Leilighet for 200 nkr pr mnd pr kvm i det private marked koster for tilsvarende for borettsbrukere 66 nkr pr kvm. La oss si at det er en leilighet på 150 kvm som i det private marked koster 30 000 nkr pr mnd vil da igjennom boretten koste 9900 nkr.
Det finnes ikke salg eller kjøp av boliger innenfor borettsinnehavere. Salg og kjøp av bolig er ikke tillatt og hører hjemme kun i det private markedet.
Konflikt imellom borettsinnehavere skal ikke kunne oppstå fordi ansinnitetsreglene er basert på hvor ung man er til å begynne med sin egen borett. Ifra man er 18 år (Myndighetsalder) har man 1000 poeng med ansinnitet. Disse borettspoengene varer helt til man er 67. Man mister poeng med alderen og hvert 7 år mister man borettspoeng. 142,85 poeng mistes hvert 7 år. Man burde med andre ord benytte seg av boretten så tidlig som mulig. Ettersom man mister borettspoeng så får man samtidig mer og mer rett til å selge stedet man bor på i privatmarkedet. Hvis man f.eks har leid hos borettsdepartementet siden man var ca 18-25 år til man er 67 så har man full rett til å selge boligen sin på privatmarkedet med bare 5% profittskatt. For hvert 7 år så synker profittskatten ifra 65% til 5% når man har blitt 67. Fordelingen på prosenter ser sånn ut: 18-25 år 65% skatt, 25-32 år 55,71% skatt, 32-39 år 46,42%, 39-46 år 37,14 % skatt, 46-53 år 27,85 % skatt, 53-60 år 18,57%, 60-67 år 9,28 %, 67 og etter 5% profittskatt på salg til privatmarkedet.
Man kan også flytte til leilighet med samme kvm pris i samme område innenborettslaget uten at det endrer på borettspoengene. Idiellt sett skal dette gjelde i hele landet men gjelder først og fremst i det lokale borettslaget man bor i.
Verdinormen innenfor borettspolitikken tilhører borettsdepartementet. Økonomien i borettssystemet er basert på profittskatten som taes inn ifra næringslivet og annen skatt. Samt avgifter som kommer ifra det private boligmarkedet. De som benytter seg av boretten er de som evt har noen problemer med å skaffe egen bolig på privatmarkedet.
På privatmarkedet så gjelder også TEK14 men det kan søkes om fravikelse av TEK14 reglene hvis den private byggeren kan vise til like god eller bedre standard enn TEK 14. Bare 48 % av det totale boligmarkedet er innenfor privatmarkedet. Borettsleiligheter/hus kan selges på privatmarkedet mot at det taes profittskatt av salget på borettshuset. Profittskatten er da 65% av salgsummen. mens salg i privatmarkedet har bare en profittskatt på 5%.
Hvis en boenhet ifra borettsmarkedet skal selges til privatmarkedet så kreves en søknad om omregulering til privateiendomsregulering ifra borettsregulering. Samtidig i en slik prosess så må borettsdepartementet kompensere et frafallt borettshus/leilighet med et nytt hus slik at prosentsatsen ikke minker.
Når kan man bruke boretten?
Når man er i en jobb der man tjener under 500 000 nkr pr år
Når man er nav klient med en støtteordning som varer i over 1,5 år
Når man er uføretrygdet.
Når man driver enkeltmannsforetak med omsettning under 2,5 mill pr år
Vi er det partiet som ikke stopper fremgang uansett opprinnelse. Vi fjerner glasstakene for alle utsatte mennesker og grupper. Vi er et kosmopolitisk parti på en realistisk og virkelig måte. Vi er ikke ute etter å skade omgivelser og miljø men innser at den vitenskapelige metode må gjelde når det kommer til klimaforskningen og det tilsynelatende bilde klima og miljøforkjemperne gir. Vi er imot agenda 21 og vil ikke følge alle anbefalinger som FN evt måtte komme med.
Oversikt over SFPs politikk?
1-Næringspolitikk: Vi vil ha et fritt næringsliv uten noen skatt på formue og bare skattelegging av lønninger. Men vi vil innføre det vi kaller "profittskatt"! Profittskatten er på imellom 5 til 45% og er kun til gevinster som er overdådig stor iforhold til arbeidet som er gjort for å vinne profitt på en avtale eller en prosess som har skjedd eller som gjentatt skjer i en næringsprosess. Men det vil bli angivelsesplikt på formue ettersom formue kan brukes til å generere profitt. Og det vil vurderes pr gang hvor mye som er profittgevinst og hva som er naturlig gevinst, naturlige årssaker til gevinst vil ikke bli beskattet men overvåket mer eller mindre. Det må lages nye ordninger for firmaregistreringer og etablerings ordninger for folk som har stor formue å begynne med men også for folk som må begynne helt på null. Et bedre og nytt firma register og 3 klasser av aksjeselskap. 1 kl AS for små foretak, 1 kl ASA for mellomstore foretak og INC-LTD for større konsern løsninger der skatt og regnskap skjer i utlandet og bare delvis i Norge. Så har vi enkeltmannsforetak som kan deles inn i 3 klasser eller avdelinger. Deltidsforetak (der man jobber med firmaet innimellom), fulltidsforetak (der man jobber med firmaet hele tiden) og offentlig foretak (der NAV eller andre offentlige institusjoner deltar eller er støttende i en gitt periode eller kanskje i forskjellige perioder).
1-Næringspolitikk: Vi vil ha et fritt næringsliv uten noen skatt på formue og bare skattelegging av lønninger. Men vi vil innføre det vi kaller "profittskatt"! Profittskatten er på imellom 5 til 45% og er kun til gevinster som er overdådig stor iforhold til arbeidet som er gjort for å vinne profitt på en avtale eller en prosess som har skjedd eller som gjentatt skjer i en næringsprosess. Men det vil bli angivelsesplikt på formue ettersom formue kan brukes til å generere profitt. Og det vil vurderes pr gang hvor mye som er profittgevinst og hva som er naturlig gevinst, naturlige årssaker til gevinst vil ikke bli beskattet men overvåket mer eller mindre. Det må lages nye ordninger for firmaregistreringer og etablerings ordninger for folk som har stor formue å begynne med men også for folk som må begynne helt på null. Et bedre og nytt firma register og 3 klasser av aksjeselskap. 1 kl AS for små foretak, 1 kl ASA for mellomstore foretak og INC-LTD for større konsern løsninger der skatt og regnskap skjer i utlandet og bare delvis i Norge. Så har vi enkeltmannsforetak som kan deles inn i 3 klasser eller avdelinger. Deltidsforetak (der man jobber med firmaet innimellom), fulltidsforetak (der man jobber med firmaet hele tiden) og offentlig foretak (der NAV eller andre offentlige institusjoner deltar eller er støttende i en gitt periode eller kanskje i forskjellige perioder).
AS som går konkurs skal uansett om det er en eller flere som styrer firmaet slette all gjeld tilknyttet firmaet. Det vil heller opprettes skjermingsordninger som samhandlingslovgivningen gir til firmaer som kjemper med stor gjeld. Det skal ikke være så lett å slå et firma konkurs bare fordi firmaet lapper sammen sin økonomi litt annerledes enn andre. Det kan være muligheter for at alt går iorden i mange tilfeller og det er mye rimeligere for samfunnet at ting løser seg sånn enn at firmaer blir slått konkurs bare fordi noen på et sint kontor er utålmodige.
Tillatelser og lisenser som gives firmaer basert på opparbeidet kompetanse skal kunne gi studiepoeng
2-Velferdspolitikk: Vi vil beholde NAV og alle de velferdsordningene som allerede er der. Men vi vil også videreutvikle dette på de premissene som allerede er der. Vi vil også gjøre det slik at det går an å innkorperere økonomien i næringsliv, forskning, kultur og helse bedre til NAVs egne økonomiske funksjoner, slik at NAV penger f.eks kan bli omgjort til kulturmidler, forskningsmidler eller innovasjonsmidler til næringsliv. Dette ved siden av de andre støtte ordningene som NAV har innen helse og vanlig grunnleggende rettigheter. Det er nå en gang sånn at mennesket kommer oftest på ideer i vanskelige situasjoner og under press og hvis dette kan brukes i andre sammenhenger så burde det belønnes og ikke lures under støtte apparatet. På den måten som er nå så kan NAV virke litt som ideslaveriets system. Spesiellt i disse tider som intelektuell kapital har så mye å si!
Ny valuta (NAV shilling)
Vi vil skille ut pensjon og uførepensjon i NAVs egen pensjonsavdeling. Ettersom vi ønsker å lage en ny valuta for alle de andre i NAV så må pensjonister og uføre bli behandlet med annerledes tillit enn de som ønsker støtte p.g.a arbeidsløshet, sosiale forhold, innvandrere, barnetrygd mottakere og kursdeltakere. Det blir et blått NAV og et rødt NAV. Det blå NAV er for pensjonister og uføre mens det røde NAV er for alt det andre. Det vil etter noe tid også bli innført et gult NAV som er for støtteordninger for kunstnere, innovatører og andre mer ideelle ordninger. Vi vil legge ned innovasjon Norge som det er idag og heller ha funksjonene til innovasjon Norge innunder det gule NAV. Kulturrådet vil bli delvis innført i det gule NAV mens andre deler av kulturrådet vil være som det er. Men det vil være kulturrådet som lager regler og gjør vurderinger for det gule NAV innen kulturelle og kunstneriske ordninger.
Borger lønn
Vi vil innen 2050 ha innført Borgerlønn for alle norske statsborgere som ikke jobber eller som er blitt utkonkurrert av robot og datateknologi. Borgerlønn vil ta over mange av de trygdeordningene som vi idag har. Borgerlønnen er selvfølgelig gjenstand for behov og situasjon i individets liv som kan kreve borgerlønn. Vi mener at Borgerlønnen må kreves av individet som vil ha det. Kravet skal gjelde årlig for de som er naturlige friske og er oppegående mennesker. Men det er også er frihetsprinsipp som gjelder her og man har ikke rett til å kreve borgerlønn hvis man har egen fast inntekt på over 500 000 pr år brutto eller at man har en formue på over 2,5 millioner kroner. Formue i dette tilfellet gjelder da ikke eiendeler og eiendom men rene forbytningsdyktige verdier som kan byttes/forflyttes umiddelbart som sedler, mynter, gullsmykker, diamanter, gullbarrer, bankkonto innholeller annet holdbart og verdifullt
3-Samferdelspolitikk: Jernbanen skal utbedres og få dobbeltspor på alle strekninger. Iallefall til de største stedene. Vi tenker at vi må ta en større andel av oljefondet for å få dette igjennom. Vei må også bli bedre og vi vil i et 25 års perspektiv få 4 felts motorvei imellom Oslo - Trondheim, Oslo - Bergen, Oslo - Kristiansand - Stavanger, Oslo - Stockholm, Trondheim - Tromsø. Og det er nødvendig med oftere reperasjon på veiene ellers. Så er det selve transport elementet og politikken på det som vi synes det er viktig å få endret på. Vi vil at alle skal få førerkort opplæring ifra de er 15 år gamle igjennom grunnskolen.Og videre til de er 18 år gamle i videregående. Trafikkopplæringen skal være obligatorisk akkurat som Norsk og Kroppsøving er. Om man klarer eksamen og praksisprøven og får førerkort garanterer vi ikke. Men da har alle fått en ordentlig mulighet til å få førerkortet til de er 18. De som da ikke klarer det må ta vanlig førerkort kurs og kjøretimer på en trafikkskole.
3-Samferdelspolitikk: Jernbanen skal utbedres og få dobbeltspor på alle strekninger. Iallefall til de største stedene. Vi tenker at vi må ta en større andel av oljefondet for å få dette igjennom. Vei må også bli bedre og vi vil i et 25 års perspektiv få 4 felts motorvei imellom Oslo - Trondheim, Oslo - Bergen, Oslo - Kristiansand - Stavanger, Oslo - Stockholm, Trondheim - Tromsø. Og det er nødvendig med oftere reperasjon på veiene ellers. Så er det selve transport elementet og politikken på det som vi synes det er viktig å få endret på. Vi vil at alle skal få førerkort opplæring ifra de er 15 år gamle igjennom grunnskolen.Og videre til de er 18 år gamle i videregående. Trafikkopplæringen skal være obligatorisk akkurat som Norsk og Kroppsøving er. Om man klarer eksamen og praksisprøven og får førerkort garanterer vi ikke. Men da har alle fått en ordentlig mulighet til å få førerkortet til de er 18. De som da ikke klarer det må ta vanlig førerkort kurs og kjøretimer på en trafikkskole.
Vi vil også vurdere om det kan lages en båt-tog løsning der effektiv pendling kan skje via vannveien. Det finnes også mye moderne og god teknologi innen miljøvennlige båtteknologi som kan transportere store mengder folk. De klassiske snøgg båtene (katamaranlignende båter) kan sikkert fåes/anskaffes i mer moderne utførelse og biodrevne/gassdrevne motorer. Buss som går på propan eller hydrogen er jo blitt et normalt kjøretøy i de fleste byer i Norge . Vannveien brukes ikke lenger og trenger en justering
4-Utenrikspolitikk: Denne siden av politikken er mangeslungen og inkluderer alt som har med det som skjer utenfor Norge. Men også det som skjer i Norge ettersom vi har stor innvandring til Norge. Det er i utgangspunktet bare positivt med innvandring til Norge. Vi får et økt antall folk her. Riktignokn,,,,',' så drar en del ifra oss også men det er mindre enn antallet som kommer inn i landet. Våres merkelige forhold til midtøsten må forandres. Vi burde heller holde oss utenfor og ikke bry oss for mye med midtøsten konfliktene i det heletatt. Unngå å bry oss om Palestina og Israel. La de som er relgiøse drive med dette. Uansett hva vi føler om denne regionen og hva vi synser så virker det som det vi prøver å få til der er å gjøre vondt værre. Er det ikke snart på tide å legge saken vekk og la sakene der flyte i sin egen blodsjø.Tilsvarende med Afganistan og Irak. Men når det gjelder disse 2 landene så burde vi kanskje gjøre opp for oss for den oppførselen vi har vært med på sammen med NATO før vi går. Når det gjelder faren for større konflikter i midtøsten så går selvfølgelig vår støtte til det eneste demokratiet i midtøsten nemig israel. Men alt dette småplukket av konflikter som skjer i og rundt israel virker mer som om det er noe ved menneskeslagets natur mer enn en reell konflikt. Alle konflikter starter et sted imellom menneskets ører.
Vårt forhold til Russland burde bedres og vi burde satse på forskning og utviklings metodikk for å få en bedre relasjon med den store bjørnen i øst. Vi burde faktisk ha mer forskning på relasjoner til andre land fordi det er mer muligheter enn vi skjønner der ute.
4-Utenrikspolitikk: Denne siden av politikken er mangeslungen og inkluderer alt som har med det som skjer utenfor Norge. Men også det som skjer i Norge ettersom vi har stor innvandring til Norge. Det er i utgangspunktet bare positivt med innvandring til Norge. Vi får et økt antall folk her. Riktignokn,,,,',' så drar en del ifra oss også men det er mindre enn antallet som kommer inn i landet. Våres merkelige forhold til midtøsten må forandres. Vi burde heller holde oss utenfor og ikke bry oss for mye med midtøsten konfliktene i det heletatt. Unngå å bry oss om Palestina og Israel. La de som er relgiøse drive med dette. Uansett hva vi føler om denne regionen og hva vi synser så virker det som det vi prøver å få til der er å gjøre vondt værre. Er det ikke snart på tide å legge saken vekk og la sakene der flyte i sin egen blodsjø.Tilsvarende med Afganistan og Irak. Men når det gjelder disse 2 landene så burde vi kanskje gjøre opp for oss for den oppførselen vi har vært med på sammen med NATO før vi går. Når det gjelder faren for større konflikter i midtøsten så går selvfølgelig vår støtte til det eneste demokratiet i midtøsten nemig israel. Men alt dette småplukket av konflikter som skjer i og rundt israel virker mer som om det er noe ved menneskeslagets natur mer enn en reell konflikt. Alle konflikter starter et sted imellom menneskets ører.
Vårt forhold til Russland burde bedres og vi burde satse på forskning og utviklings metodikk for å få en bedre relasjon med den store bjørnen i øst. Vi burde faktisk ha mer forskning på relasjoner til andre land fordi det er mer muligheter enn vi skjønner der ute.
EØS og EU
Vi må lage en ny avtale via EØS eller evt fjerne EØS og lage en fullstendig ny avtale med EU. Vi regner med at den voldsomme innvandringen til EU landene vil komme til å påvirke EU. Men Norge har ikke tid til å vente til trege EU kommer med nye regler slik at det ble bedre. Dette ser man med brexit der Storbritannia for sikkerhets skyld går ut av EU og vil heller stå helt utenfor enn å oppleve de forferdelige konsekvensene av et oversåpent EU som på tregest mulig vis kommer med endringer men evt for sent. Vi burde gå ut av Schengen og heller ha direkte avtaler med de landene vi kan på trygt vis kan vite at vi ikke blir oversvømmet av innvandrere.
Strenge bøter for innvandringslureri!
Ofte hører man om at innvandrere som har kommet inn under definisjonen flyktninger ikke egentlig hadde noe farefullt å flykte ifra annet enn en dårlig økonomi. Og har kommet hit på feil grunnlag. Flyktninger får spesiell hjelp fordi de faktisk trenger slik hjelp. Men de som tilraner seg slik hjelp og senere blir oppdaget selv etter langvarig integrering vil få bøter. Dette er ikke små bøter men bøter som skal være 2 til 5 ganger mer enn vedkommendes årsinntekt. Så hvis vedkommendes integrering har ført dem til å få en god jobb med en god inntekt så vil disse reglene gjelde helt til vedkommende er blitt 75 år! Etter da vil vil det bli tilbudt pensjon i det gamle hjemlandet men 50% av det han har jobbet for. Blir vedkommende i Norge i pensjonsalderen så vil 25% av pensjonen taes bort til vedkommende avgår med døden! Drar vedkommende tilbake til sitt hjemland iløpet av pensjonstiden så vil pensjonen minke til 50%
Utkasting av innvandrere
Utkasting skal kun skje med innvandrere som er spesiellt usiviliserte, voldelige, kriminelle og har evt terrorplaner. Selv om de har beskyttelsesbehov!
Liberal innvandrer
Vi vil skape en ny definisjon eller kategori innvandrer som passer både nordmenn bra og evt flesteparten av innvandrerne. Definisjonen "liberal innvandrer" er en ny kategori innvandrer som man kan registreres som når man ankommer Norge . Som liberal innvandrer så har du kun rett til å passere over norskegrensen og evt kreve livsoppholdspenger (mat og kledspenger) ifra Nav men ikke tak over hodet (hus og rom) selv om det er 40 grader minus ute. Liberale innvandrere er innvandrere som kommer til grensen uten å ha planlagt noe annet enn å komme hit for å se an mulighetene. Har man fått jobb her og må inn i landet for å begynne å jobbe så kan man søke om arbeidsinnvandring. Man kan være milliardær og søke om liberal innvandring eller ikke ha nålen i veggen og søke da også. Men man må komme ifra land utenfor Schengen området for å kunne søke som liberal innvandrer. Innenfor Schengen gjelder egne regler. Liberale innvandrere har ingen rettigheter i nav når de kommer hit første dagen. De må evt jobbe seg opp rettigheter. Etter f.eks 5 år i jobb så har liberale innvandrere samme nav rettigheter som alle andre nordmenn har.
Her er de forskjellige gyldige innvandrerdefinisjonene:
Flyktning
Arbeids innvandrer
Liberal innvandrer
Innvandrer
5-Utdanningspolitikk: Utdanning og videreutvikling er viktig og kommer til å bli mer selvfølgelig for alle folk i Norge i tiden fremover. Utdanningen er i en rivende utvikling og står også ovenfor en del store utfordringer. Et nytt poeng er hvordan man skal definere kunnskap. I den androide hverdagen vi er kommet inn i så er det ikke så selvfølgelig lenger om hvem som er kunnskapsrike og ikke. Vel det er nok et stykke igjen til den påstanden er helt sann. Men virkeligheten i utdanningsprosessen er annerledes på grunn av dette. Men også muligheten for bedre opplærings fleksibilitet er mulig med dagens teknologi. Mange tar etterutdanning over nett mens man jobber eller som arbeidsledig for å komme seg videre i arbeidsmarkedet.
Grunnskolen har endret seg på grunn av at relgionsopplæringen har blitt til livssyns opplæring. Vi mener at det da ikke entydig skal læres opp i andre arabiske relgioner enn kristendom bare fordi det er livssyns opplæring. Vi vil ha alle livssyn inn i skolen både de okkulte og de som ikke er sett på som okkulte. Men også kunnskap om hedensk livssyn skal frem. Vi vil faktisk at vår gamle gudetro skal frem mer der Heimskringla og Snorre skal være en del av livssyns opplæringen her i landet. Hedensk lære skal minst være like viktig som islam eller kristendom.
Vi er også åpne for å la folk som vil danne en fullverdig kristen skole skal få lov til det. Mens vil andre med mer eksotiske relgioner gjøre tilsvarende så må de også ha opplæring av hedensk lære som en del av livssyns opplæringen på disse skoler. Da menes Norrøn hedendom. Ikke utenlandsk hedonisme men Norrøn hedendom. Grunnen til dette er fordi de nye relgionene som kommer hit uten å ha hatt den historiske konflikten vi har selv hatt her i Norden må ha disse livssynene tilført i sin opplæring for å bli verdsatt som Nordisk relgion. Kristne skoler slipper dette ettersom de har gjennomgått denne prosessen de siste 900 år.
6-Forskningspolitikk: Vi må satse videre på mer forskning. Også forskning som er kontroversiell iforhold til oljebransjen og evt andre tradisjonelle næringsmiljøer i Norge. Forskning innen helse må bli bedre men også friere. Arkgeologi og utgravings forskning må også bli mer understøttet. Det må også gjøres noe med virkelighetsparadigmet i forskningsmiljøet. Slik at forskning som kan virke veldig kontroversiell må forskes på selv om forskningsmiljøet av en eller annen sosial grunn er imot det de kaller fantasiprosjekter. Det må løsnes opp i forskningsmiljøet slik at flere kan komme til.
7-Miljøpolitikk: Denne politikken må forandres slik at den innkorpereres i utviklingsprosjekter som gir bedre fremgang enn med nåtidens teknologi og samtidig er miljøvennlig. Ellers så må holdningene om å begrense forbruk av fossilt brensel fortsette slik at vi kan forlenge tiden vi har til å finne ut om nye teknologier som kan brukes isteden for fossilforbrennende teknologier. Forskningspolitikk og miljøpolitikk går ofte hånd i hånd men miljøpolitikken er der også innenfor alle de andre grenene for politikk. Og miljøpolitikerne må blande seg inn i omtrent alle prosesser i politikken for å kunne komme med besluttninger som er miljømessig forsvarlig i de fleste politiske prosesser.
8-Relgionspolitikk: Relgion er viktig for mange av våres landsmenn/kvinner og det vil bli en ny ordning der alle relgionsmiljøene blir sjekket opp av organet ERS (Etisk Relgions Standard). Disse standardene er satt av Standard Norge og følges opp av organet ERS. ERS, PST og Politiet jobber sammen her. Der de samarbeider med å finne ut om missbruk av mennesker eller uetiske sammenhenger som ikke er akkseptert i samfunnet rundt de som tror på de forskjellige relgionene.
Vi innfører relgionsskatt der de relgiøse miljøene som har en donasjonsgevinst på 3 ganger mer enn det som dekker alle utgifter for å drive relgionsvirksomheten må betale 10% skatt av overskuddet. Dette er ikke tvungen skatt men skatt som er pliktig når forutsetningene for det oppnåes. Det er tilsvarende støtteordninger der det kan fåes støtte for å drive slik virksomhet.
9-Kulturpolitikk: Ideen om at kulturpolitikken skal være så langt det går bærekraftig eller hjelpe noe som er bærekraftig eller hjelpe noe til å bli bærekraftig. Kulturmidler skal understøtte en prosess imot noe vi kan se på som inspirasjon og samtidig bære frem gammel og ny utvikling av kulturen og arven vi har men også nye innslag av kultur som kan tilpasses inn og formes til vår egen kultur. Kultur er mye forbundet av det å skape noe. Å skape noe sammen eller å skape noe selv for andre. Kultur handler også om opplevelser selv eller sammen. Men kulturen har en bestemmelse til lokasjonen man opplever eller danner kulturen. Kulturen skal være en ID betydning men også til hjelp.
10-Økonomisk politikk:
SKATT: Som vist tidligere i punktet om Næringspolitikk så vil vi innføre et totalt nytt skattesystem. Vi baserer skattesystemet på at naturlig ytelse skal gi naturlig fortjeneste mens ytelse som gir unaturlig fortjeneste må beskattes mer. Innefor dette feltet finnes det nyangser og forskjeller selvfølgelig. Men det er viktig at ytelser/prosesser som forårsaker skjevhet/skade/forurensning/forsøpling/biologisk degradering/sykdom/epidemi etc-etc blir kraftig beskattet samtidig som at de som utfører disse ytelsene blir dirigert inn i bedre handlingsmønster. Variasjonener imellom naturlig beskattning og profittskatt vil være tilfellet for mange produsenter. Robot teknologi og utvidet bruk av robotteknologi for å øke profitten vil beskattes med profittskatt alltid. Graden av robotteknologi i en bedrift avgjør hvor stor prosent som skal brukes av skatteprosent på profittskatt!
9-Kulturpolitikk: Ideen om at kulturpolitikken skal være så langt det går bærekraftig eller hjelpe noe som er bærekraftig eller hjelpe noe til å bli bærekraftig. Kulturmidler skal understøtte en prosess imot noe vi kan se på som inspirasjon og samtidig bære frem gammel og ny utvikling av kulturen og arven vi har men også nye innslag av kultur som kan tilpasses inn og formes til vår egen kultur. Kultur er mye forbundet av det å skape noe. Å skape noe sammen eller å skape noe selv for andre. Kultur handler også om opplevelser selv eller sammen. Men kulturen har en bestemmelse til lokasjonen man opplever eller danner kulturen. Kulturen skal være en ID betydning men også til hjelp.
10-Økonomisk politikk:
SKATT: Som vist tidligere i punktet om Næringspolitikk så vil vi innføre et totalt nytt skattesystem. Vi baserer skattesystemet på at naturlig ytelse skal gi naturlig fortjeneste mens ytelse som gir unaturlig fortjeneste må beskattes mer. Innefor dette feltet finnes det nyangser og forskjeller selvfølgelig. Men det er viktig at ytelser/prosesser som forårsaker skjevhet/skade/forurensning/forsøpling/biologisk degradering/sykdom/epidemi etc-etc blir kraftig beskattet samtidig som at de som utfører disse ytelsene blir dirigert inn i bedre handlingsmønster. Variasjonener imellom naturlig beskattning og profittskatt vil være tilfellet for mange produsenter. Robot teknologi og utvidet bruk av robotteknologi for å øke profitten vil beskattes med profittskatt alltid. Graden av robotteknologi i en bedrift avgjør hvor stor prosent som skal brukes av skatteprosent på profittskatt!
Her alle skatteenhetene
Personskatt: lønn, frilans inntekt,
Kapitalskatt:
Profittskatt:
Offentlig skatt:
Royal skatt
Politikk på kontotype i bank. I dag finnes det sparekontoer, fondskontoer, firmakontoer og personkontoer. Men SFP vil innføre en ny kontotype kalt familiekonto. Med familiekonto så fordeler familien alle pengene med hverandre men med bankens egen policy på hvor mye som taes ut av hvert medlem av familien. Den som har hoved inntekten i familien eller har satt inn mest på kontoen har også lov til å ta ut mest av gangen. En familiekonto har ingen årsinntekt begrensning så man kan sette inn så mye man vil. F.eks kan den med hovedinntekt ta ut Max 50 000 kr pr uke den med sekundær inntekt har Max beløp på 25 000 kr pr uke! Andre parter som er over 18 år har rett til Max 5000 kr pr uke hvis de bidrar økonomisk. (Andre avtaler ordner evt familien) andre parter under 18 men over 12 har Max beløp på 1000 kr pr uke. Barn under 12 kan ikke være med ettersom banker ikke kan utstede konto til barn under 12 år.
Forklaring om de forskjellige skatteordninger.
Personskatt - skal være som før og dekke trygde rettigheter, helserettigheter og pensjon.
Kapitalskatt - er skatt på uarbeidende kapital i firmadrift.
Profittskatt - er skatt på ubalansert drift der målet for profitt er større enn hva som produseres.
Offentlig skatt - er skatt på offentlige foretak.
Royal skatt - er skattetak på alle som har personinntekt på høyere enn 50 000 000 nkr pr år. F.eks
hvis noe har noen en personinntekt på 500 000 000 Nkr over et år vil 450 000 000 nkr gå til Royal skatt. Med andre ord. Ingen kan tjene mer enn 50 000 000 nkr pr år inn på sin private personkonto. Derimot så kan man få inn store beløp på sin firmakonto eller familiekonto, sparekontoer, fondskontoer, eller ha det i gull eller kontanter i en safe hjemme eller et sted som anses som trygt. Bankboks ordning skal innføres igjen men det skal være bankbokser kun i hovedbyene som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Fredrikstad. Bare kongen/dronningen/prinser og prinsesser kan ha større person inntekt enn 50 millioner kroner pr år inn på sin personkonto. (Royal skatt er bare et arbeidsnavn og er ikke nødvendigvis skatt som går rett i lomma på de royale. Den eneste sammenhengen er at de royale har lov til å sette inn mer på sin personkonto enn 50 000 000 nkr i løpet av et år.)
Her er alle avgifts enhetene:
MVA:
Veiavgift:
Importavgift:
Miljøavgift:
Kommunale avgifter:
Fly avgifter:
Tele avgifter:
MVA:
Veiavgift:
Importavgift:
Miljøavgift:
Kommunale avgifter:
Fly avgifter:
Tele avgifter:
TV og internett avgift:
Oljefondet: Vi vil at oljefondet skal taes ut av aksjemarkedet og begrenses til mest mulig naturlig sparing. Vi vil helst omgjøre oljefondet til gull og ha oppevart gullet et sikkert sted i Norge. 45% skal være i gullbarer av fondet mens 55% skal være penger i sedler i et hvelv.
Vi vil innføre en ny valuta! Denne valutaen er innunder NAV og drives av NAV banken. Valutaen heter Shilling og har en egen verdinorm. 1 Shilling ifra NAV tilsvarer ca 25 kr. Alle butikker og netthandlere vil bli pålagt å ha NAV Shilling betalingsterminaler. NAV Shilling vil ikke bli trykket/stanset i stort opplag ettersom det er planlagt at Shilling skal mest betales digitalt. NAV Shilling kan ikke veksles med utenlandsk valuta eller i kroner. Kun NAV kan veksle NAV Shilling til kroner. Men gjør dette bare da det er mulig å gjøre dette og at det er et virkelig behov for det.
Når man har gjort dette så vil ikke NAV lenger kunne bli snyltet på i den grad det allerede gjøres idag.
Alle NAV Shilling som blir betalt igjennom det digitale systemet vil bli lagret på en database, slik at man fort finner ut hvem og til hva shillingene er blitt brukt til. Det er viktig at NAV får en bedre oversikt til at pengene blir hovedsakelig brukt til formålene.
NAV Shilling kan brukes til å leie i borettslaget. NAV Shilling kan kun brukes til nødvendige varer. Og verdinormen er helt annerledes for varer som betales med NAV Shilling enn med vanlige kroner. F eks 1 liter melk koster vanligvis 12,5 kr mens i NAV Shilling koster melka 0,2 sh (tilsvarer 6 kr).
Mat og vanlige forbruksartikler er m a o mye rimeligere med NAV Shilling enn med kroner.
Firmakonkurs og personlig konkurs
Firma som er AS kan som kjent gå konkurs og når et firma går konkurs så opprettes en bobestyrer-advokat som skal suge det evt firma for alt av verdier som er tilknyttet firmaet. Firmaer går som regel konkurs på grunn av at skattetaten eller en leverandør har innklaget firmaet for å bli konkurs får å få inn skatt eller gjeld. Og konkursryttere må stoppes med evt utestengelse ifra å drive AS når for mange leverandører har blitt unngått sine inntekter via for mange konkurser. Men vi vil endre litt på dette ved å sette opp forskjellige skjermingsordninger i de forskjellige bransjene slik at ikke for mange firmaer blir trikset og lurt inn i en konkursfelle via at de økonomiske kravene som stilles egentlig er falske og fiktive eller annerledes enn det som var avtalt. Her finnes det en stor underskog av konflikter og stolthet som ingen omtrent snakker om og som også trenger å bli litt ryddet opp i.
Personlig konkurs ordningen skal forandres slik at man nå ikke må vente med full gjeldssletting av all sin gjeld etter 5 år som personlig konkursregistrert. Altså det man også kaller gjeldssanerings ordning. Vi ønsker å kutte ned på dette til å bare være i 8 måneder. Så man kan melde seg personlig konkurs og få slettet all gjeld i løpet av 8 måneder. Dette vil være bedre for alle og bidra til at arbeidsmarkedet vil være mer aktuelt.
Statsobligasjoner
Obligasjoner i staten gir rett til fraskriving av profittskatt. Det vil være 3 klasser av statsobligasjoner. Klasse 1 som er rimeligst og har liten innvirkning på evt profittskatt man evt kunne få. (2500 kr) pr obligasjon.
Klasse 2 som er mellom rimelig og dyrere. Denne obligasjonen har god innvirkning på den evt profittskatten man kan få. (5500 kr) pr obligasjon.
Klasse 3 som er dyrest pr obligasjon. Disse obligasjonane har sterk innvirkning på den evt profittskatten man kunne få. (17500 kr) pr obligasjon.
Hvis man har et profitt overskudd på la oss si ca 15 000 000 kr så må man ha 500 klasse 3 obligasjoner for å slippe profittskatt helt. Og 1750 klasse 2 obligasjoner. Og 3500 klasse 1 obligasjoner for å slippe profittskatt helt.
Staten deler ut disse obligasjonane hvert 15 år i et antall på 5 mill stk av kl 1 obligasjonene.
12 mill stk av kl 2 obligasjonene og 25 mill stk av kl 3 obligasjonene.
11-Frihetspolitikk:
Det er behov for å regulere visse ting slik at man kan leve frie liv selv om man har en begrensning på et annet sted i livet så skal allikevel ikke det begrense alt annet i livet. Frihetspolitikken sikter mest til menneskets sosiale liv og at det skal være forskjell på hvordan man lever og hvordan man tjener penger/jobber. Eller det kan være forskjell på det. Dette kommer jo an på hva man selv vil. Men det vil legges inn en lovgivning som beskytter den sosiale frihet. Og disse forskriftene veier svært tungt og er så sterke i sin kontekst at de kan være gjeldsslettende i mange tilfeller.
Ting som kan stoppe et menneskes frihet er:
Gjeld
Sosiale klasseskiller
Transport
Økonomi
Relgion
Offentlig innsyn
12-Samhandlingspolitikk:
Vi må ha nye regler og forskrifter ved siden av forvaltningsloven som fører til at ting som er ment til å koaggulere til et lovmønster må få utvikle seg. Denne slags tankegang vil være økonomisk fordelaktig og effektivisere samfunnet bedre! Samhandlingspolitikken skal styre reguleringer innad i spesielle finansielle ordninger som f.eks skjermingsordninger innad i firmaer som er spesiellt utsatte for manipulering. Samhandlingspolitikken skal også styre mye av forvaltningsforskriftene og evt endringer i forvaltningsloven. Men den viktigste hensikten er å kunne få data og likhetsprinsippet til å gjelde for alle folk som benytter seg av de forskjellige offentlige foretakene der samhandling imellom de forskjellige foretakene i det offentlige skal kunne oppført.
13-Forsvarspolitkk: Vi må ha et forsvar som er best mulig til enhver tid. Vi vil i en 15 års periode avvikle militærtjenesten for alle som er født og oppvokst i Norge. Vi vil heller ha de beste inn i en tjeneste som er motiverte og mer riktige for å gå inn i militæret som en karriere. Samtidig så vet vi at teknologien utvikler seg til å bli meget mye mer avansert enn den er idag så investeringer i ny militærteknologi vil også bli mer viktig.
14-Sikkerhetspolitikk: Vi må ha noen som passer på nasjonen i bakgrunnen i de hemmelige tjenestene. Spesiellt terror er viktig å være på vakt imot og annen politisk innflytelse som ikke kommer den naturlige veien. Økonomisk kriminalitet og større kriminelle systemer er det sikkerhetspolitikken skal avverge.
15-Bolig og kommunal politikk: Bolig og sted man bor på er naturlig nok viktig for oss alle i dette vinterkalde landet. Og vi vil innføre borett til stedet man opprinnelig kom ifra. Med opprinnelig menes stedet man ble født og stedet man vokste opp i sine 12 første år. Og at man er etterkommer av norske forfedre i 7 generasjoner tilbake på en av grenene. Boretten skal gjelde om man selv har råd eller ikke. Boretten ifra sitt opprinnelsessted kan man ikke fjærne. Men det vil også være mulig for kommuner å opprette reguleringsplaner som ikke tar hensyn til borett men det kommersielle markedet. Alle kommuner må ha minst 40% borettsreguleringsområder. Det vil også komme regulering på flykningeborett som vil være på maks 12% av alle boligeiendommer i en kommune. Dermed er de resterende % for det vanlige privatmarkedet. Dette gjelder bare boligeiendommer og ikke næring og bondedrift. En ny boligstandard er også nødvendig ettersom den forrige TEK10 standarden er litt stivbent. Vi innfører da TEK14 som inneholder mye av det TEK 10 har men også en del fleksibilitetsendringer som relaterer til ny teknologi. En viktig faktor her er selvbyggertillatelse på egen bolig. Kommunen vil også få en ny oppgave med å ha et ettersyn til slike tiltak. Flykninger som har fått oppholdstillatelse må bygge sin egen bolig. Stat og kommune har ferdige byggmaler som må etterfølges. Dette er enkle ferdighus som enkelt kan settes sammen ved å følge den medfølgende byggmanualen.
Nordmenn som vil bygge selv må også hovedsaklig følge TEK14 men behøver ikke følge stat og kommunes byggmaler. Selvbygg er kun tilatt til boligformål som er under 250 kvm i fotavtrykk i grunnen. Dette virker som om det blir dyrt men det er lagt opp til at all boligpolitikk innenfor borett skal ha sin egen verdinorm utenfor det komersielle/private marked. Man tar ikke opp lån i bank eller må gjøre innskudd for å benytte sin borett. Man får en livslang leieordning der man må betale inn leie til borettsdepartementet. Leien er satt iforhold til en kvadratmeterpris som er 33% av markedsverdien i det private marked. Eksempel: Leilighet for 200 nkr pr mnd pr kvm i det private marked koster for tilsvarende for borettsbrukere 66 nkr pr kvm. La oss si at det er en leilighet på 150 kvm som i det private marked koster 30 000 nkr pr mnd vil da igjennom boretten koste 9900 nkr.
Det finnes ikke salg eller kjøp av boliger innenfor borettsinnehavere. Salg og kjøp av bolig er ikke tillatt og hører hjemme kun i det private markedet.
Konflikt imellom borettsinnehavere skal ikke kunne oppstå fordi ansinnitetsreglene er basert på hvor ung man er til å begynne med sin egen borett. Ifra man er 18 år (Myndighetsalder) har man 1000 poeng med ansinnitet. Disse borettspoengene varer helt til man er 67. Man mister poeng med alderen og hvert 7 år mister man borettspoeng. 142,85 poeng mistes hvert 7 år. Man burde med andre ord benytte seg av boretten så tidlig som mulig. Ettersom man mister borettspoeng så får man samtidig mer og mer rett til å selge stedet man bor på i privatmarkedet. Hvis man f.eks har leid hos borettsdepartementet siden man var ca 18-25 år til man er 67 så har man full rett til å selge boligen sin på privatmarkedet med bare 5% profittskatt. For hvert 7 år så synker profittskatten ifra 65% til 5% når man har blitt 67. Fordelingen på prosenter ser sånn ut: 18-25 år 65% skatt, 25-32 år 55,71% skatt, 32-39 år 46,42%, 39-46 år 37,14 % skatt, 46-53 år 27,85 % skatt, 53-60 år 18,57%, 60-67 år 9,28 %, 67 og etter 5% profittskatt på salg til privatmarkedet.
Man kan også flytte til leilighet med samme kvm pris i samme område innenborettslaget uten at det endrer på borettspoengene. Idiellt sett skal dette gjelde i hele landet men gjelder først og fremst i det lokale borettslaget man bor i.
Verdinormen innenfor borettspolitikken tilhører borettsdepartementet. Økonomien i borettssystemet er basert på profittskatten som taes inn ifra næringslivet og annen skatt. Samt avgifter som kommer ifra det private boligmarkedet. De som benytter seg av boretten er de som evt har noen problemer med å skaffe egen bolig på privatmarkedet.
På privatmarkedet så gjelder også TEK14 men det kan søkes om fravikelse av TEK14 reglene hvis den private byggeren kan vise til like god eller bedre standard enn TEK 14. Bare 48 % av det totale boligmarkedet er innenfor privatmarkedet. Borettsleiligheter/hus kan selges på privatmarkedet mot at det taes profittskatt av salget på borettshuset. Profittskatten er da 65% av salgsummen. mens salg i privatmarkedet har bare en profittskatt på 5%.
Hvis en boenhet ifra borettsmarkedet skal selges til privatmarkedet så kreves en søknad om omregulering til privateiendomsregulering ifra borettsregulering. Samtidig i en slik prosess så må borettsdepartementet kompensere et frafallt borettshus/leilighet med et nytt hus slik at prosentsatsen ikke minker.
Når kan man bruke boretten?
Når man er i en jobb der man tjener under 500 000 nkr pr år
Når man er nav klient med en støtteordning som varer i over 1,5 år
Når man er uføretrygdet.
Når man driver enkeltmannsforetak med omsettning under 2,5 mill pr år
Byggebransjen
Det må legges opp en egen særlovgivning for byggebransjen ettersom det er en ganske føydalistisk kultur i denne bransjen.
16- Jobb og arbeidslivspolitikk:
Vi vil at alle mennesker i Norge skal sees på som næringsenheter i prosent. Der man skal kunne beregne omtrentlig hvor mye næring man kan få ut av hvert menneske i forhold til kunnskap, erfaring og utdannelse. samt helsevurdering inkludert. Opprinnelse og oppførsel kan også ha en innvirkning. Men vi vil ha lovbestemte regler om prosentbestemmelsene av NAV og kunsskapsetaten og helsedepartementet. Lovene gjelder alle også de som er arbeidsgivere og investorer. Hovedregelen på et vanlig allmennutdannet menneske er at de har generellt 55% næringskapasitet i den tiden de har rett til å jobbe. Dette gjelder når man inkluderer at man jobber 37,5 timer pr uke og har fri alle helligdager og 4 ukers ferie pr år. Prosenten gjelder ifra man er 18 til man er 67/70 år. Mennesker sover om natten og tid og næring må gå bort på grunn av søvn. Ergo så ser 55% lite ut iforhold til hvor lenge man jobber imellom 18 år til man er 67. Med dette systemet så kan ikke arbeidsledighet eksistere fordi alle må opprettholde sin næringskapasistet. man er riktignok ufør om man er under 25% næringskapasitet. Maks kapasitet et menneske kan oppnå er ca 80% næringskapasistet. Dette er for mennesker med høyere utdannelse eller som er investorer/eiere som har fått næringspoeng ut av eierskap og ansvar.
17-Justis og Rettspolitikk:
16- Jobb og arbeidslivspolitikk:
Vi vil at alle mennesker i Norge skal sees på som næringsenheter i prosent. Der man skal kunne beregne omtrentlig hvor mye næring man kan få ut av hvert menneske i forhold til kunnskap, erfaring og utdannelse. samt helsevurdering inkludert. Opprinnelse og oppførsel kan også ha en innvirkning. Men vi vil ha lovbestemte regler om prosentbestemmelsene av NAV og kunsskapsetaten og helsedepartementet. Lovene gjelder alle også de som er arbeidsgivere og investorer. Hovedregelen på et vanlig allmennutdannet menneske er at de har generellt 55% næringskapasitet i den tiden de har rett til å jobbe. Dette gjelder når man inkluderer at man jobber 37,5 timer pr uke og har fri alle helligdager og 4 ukers ferie pr år. Prosenten gjelder ifra man er 18 til man er 67/70 år. Mennesker sover om natten og tid og næring må gå bort på grunn av søvn. Ergo så ser 55% lite ut iforhold til hvor lenge man jobber imellom 18 år til man er 67. Med dette systemet så kan ikke arbeidsledighet eksistere fordi alle må opprettholde sin næringskapasistet. man er riktignok ufør om man er under 25% næringskapasitet. Maks kapasitet et menneske kan oppnå er ca 80% næringskapasistet. Dette er for mennesker med høyere utdannelse eller som er investorer/eiere som har fått næringspoeng ut av eierskap og ansvar.
17-Justis og Rettspolitikk:
Vår rettspraksis skal ha omtrent det samme system og grunnsyn som idag. Men vi vil over en 10 års periode innføre dødsstraff. Men dødsstraff kan kun gives under svært alvorlige handlinger. Det vil ikke være som i USA der man omtrent automatisk får dødsstraff for å ha drept et annet menneske ved å planlegge et mord. Mens i dagens Norge så er ikke det å myrde et annet menneske med plan og kynisme nok til selv å få dødsstraff.
Med den nye lovgivningen må man ha hatt voldsommere og mer bestialske tanker bak handlingene for at man skal bli vurdert til dødsstraff i Norge. Samt at man må ha systematisk ha drept minst 5 mennesker innenfor en tidshorisont på 1 måned f.eks. Planlegging av terror som er planlagt med dyrt materiell i bakhånd som er kjøpt inn kan lede til forvaring med døden til følge. Deltagelse i terrorhandlinger i utlandet der det er blitt utført alvorlige terrorhandlinger som kan bevises 100% kan gi dødsstraff i Norge. (Dette er bare et forslag og endringer og innspill på dette er velkommne)
Utbredt pedofili der større mengder barn er blitt misbrukt vil også gi dødsstraff. Pedofili generellt vil gi strenge fengselsstraffer.
18-Desentralisering og utkant politikk
18-Desentralisering og utkant politikk
Vi vil kutte ut alle kommunene og beholde alle fylkene. AMT grupper rundt i de forskjellige fylkene, tettstedene og byer vil gi evt de byene, tettstedene en mer flytende meningsutveksling der stedets betydning kan forandres mer vilkårlig basert på hva folk vil i de fireårsperiodene som AMT gruppene eksisterer. En AMT gruppe kan opphøre å eksistere men det er krav ifra fylket at på steder det er interesse for vanlige folk så kan det opphøre hvis det er under 5000 medlemmer. Medlemskap i et AMT vil for mange bli automatisk ettersom de bor innenfor et gitt amts definisjonsgrense! Det er de som bor litt utenfor definisjonsgrensen eller evt litt innenfor som evt kan velge å være med på et annet AMT. I regioner der det ikke er AMT så bestemmer fylket. AMTene kan bestemme å være så store eller små de vil etter bestemmelsene. Et AMT som er akkurat 5000 innbyggere kan ikke bli større enn 50 km X 80 km i kvadratmeter størrelse. 10000 innbyggere kan ikke bli større enn 100 km X 160 km. I de regioner det ikke blir AMT dannelser så styrer fylket. Det er mange områder i Norge der det er langt mindre enn 5000 personer som bor og de vil bli hovedsakelig bli styrt av fylket. Fylkene vil dermed også få noen velferdsoppgaver for disse regionene.
19-Helsepolitikk
Vi vil endre på hele helsevesnets system når det gjelder å tenke helsens egenverdi. Vi vil at edet skal tenkes som at helsen er hovedverdien i helsevesnet. Ikke økonomi og profitt-tankegang. Vi vil innføre en plikttid i helsevesnet. Dette er 3 år for uutdannede og mindre ettersom hvor mye utdannelse man har i helsemessig rettning. Vi lurer også på om det skal evt innføres sammfunnstjeneste for alle jenter som er blitt myndige der de har 1 års plikttid i helsetjenesten. I plikttiden så har man ikke lønn men får et fast bosted og mat og det som ellers er nødvendig for å kunne utføre plikten. Etter jentene har gjort samfunnstjenesten så kan de velge å utdanne seg eller fortsette plikten i 2 år til og da få oppfølging. Iløpet av plikttiden på 3 år så vil alle få leilighet gratis som er ferdig betalt og fullstendig i deres eie. Gutter kan også ta de 3 årene med plikttid men gutter har ikke 1 års samfunnstjeneste i helsevesnet. Gutter må gjennomgå alle de 3 årene. Hvis man studerer til å bli lege, kirurg, spesialist som krever en utdannelse på høyskole over 6 år så slipper man plikttiden på 3 år. De som faller ifra iløpet av plikttiden vil også miste alle rettigheter plikttiden gir. Hvis man ikke har blitt ufør og har trygderettigheter som dekker over for et brudd på plikttiden. Økonomien vil i bakgrunnen bli styrt av et helsesyndikat. Helsesyndikatet har både private investorer og jobber tett opptil helsedepartementet.
Etter endt plikttid så får man fulle lønns og arbeidsrettigheter som alle andre ansatt i det offentlige. Grunnen til at SFP vil dette er fordi vi vil få bort all turbulensen i helsevesnet. Og ikke minst få de som jobber der til å skjønne viktigheten av helsetankegang utenom økonomisk tankegang.
Etter endt plikttid så får man fulle lønns og arbeidsrettigheter som alle andre ansatt i det offentlige. Grunnen til at SFP vil dette er fordi vi vil få bort all turbulensen i helsevesnet. Og ikke minst få de som jobber der til å skjønne viktigheten av helsetankegang utenom økonomisk tankegang.
Helsesyndikatet
Hvorfor helsesyndikat isteden for helseforetak? Fordi helsefortakløsningen ikke er noe bedre enn den offentlig generelle løsningen vi hadde før helseforetakene.
20-Alder og pensjons politikk:
Alderdommen kommer senere og senere ettersom mulighetene for å bevare en god helse på en balansert måte over lengre tidsperioder har blitt mye bedre enn de var før i tiden. Vi må regne med at alderdommen vil komme senere som en generell utvikling. Det er mulig at pensjonstiden forsvinner også ettersom borgerlønn tar over ganske mye av inntektssystemet i fremtiden. Men intill videre så holder vi på 67-70 års grensen for pensjons alder. Men vi vil dele inn pensjonister og økonomisystemet på en helt annen måte enn det enkle systemet vi har idag. Vi vil dele inn de eldre i 3 grupper.
Gruppe 1: De som har levd på laveste økonomiske nivå gjennom livet.
Gruppe 2: De som har levd på middels økonomiske nivå igjennom livet
Gruppe 3: De som har vært rike hele livet eller mesteparten. (innen man er 40 år)
Gruppe 1 og 2 kan få hjelp av NAV eller det blå nav. Mens gruppe 3 ikke har NAV rettgigheter og må bruke retten til pensjonssparemidler de evt har spart opp.
21-Urminner og historie politikk:
22-Naturpolitikk:
20-Alder og pensjons politikk:
Alderdommen kommer senere og senere ettersom mulighetene for å bevare en god helse på en balansert måte over lengre tidsperioder har blitt mye bedre enn de var før i tiden. Vi må regne med at alderdommen vil komme senere som en generell utvikling. Det er mulig at pensjonstiden forsvinner også ettersom borgerlønn tar over ganske mye av inntektssystemet i fremtiden. Men intill videre så holder vi på 67-70 års grensen for pensjons alder. Men vi vil dele inn pensjonister og økonomisystemet på en helt annen måte enn det enkle systemet vi har idag. Vi vil dele inn de eldre i 3 grupper.
Gruppe 1: De som har levd på laveste økonomiske nivå gjennom livet.
Gruppe 2: De som har levd på middels økonomiske nivå igjennom livet
Gruppe 3: De som har vært rike hele livet eller mesteparten. (innen man er 40 år)
Gruppe 1 og 2 kan få hjelp av NAV eller det blå nav. Mens gruppe 3 ikke har NAV rettgigheter og må bruke retten til pensjonssparemidler de evt har spart opp.
21-Urminner og historie politikk:
22-Naturpolitikk:
Vi har en storslagen natur som vi må bry oss mer om!
23-Exopolitikk:
23-Exopolitikk:
Et forsvar imot det ukjente kan være smart å ha
24-Sosial introspeksjons politikk:
Sosial introspeksjons politikk er et nytt felt som er et aktuelt felt det bør bli mer lovgivning innenfor. Dette er politikk som skal justere forskjeller imellom generasjoner og ikke klasseskiller som sosialismen er kjent for å jobbe imot. Det er ennå et felt som også bør utvikles innen politikk og lovgivning og det er å forskriftsette de forskjellene som kan oppstå imellom generasjoner både økonomisk og sosialt! Visse forskjeller er umulige å endre på men det er en del stigmatisering som skjer og som er det man kaller smittsom stigmatisering. Utykket som viser det tydeligst er: "Som far så sønn"! Som jo ofte er sett på som noe positivt men som også blir brukt for å stigmatisere. Spesiellt når eksemplene er svært negative. Facebook og andre sosiale media kan også gjøre stigmatisering enda værre. Mange kaller dette mobbing. Men det er også en del utfordringer som det offentlige har her som bør endres på angående akkurat dette her!
